Historien om IMPULS starter høsten 1999.
Det er historien om hvordan Jesus har ledet Impuls fram mot der vi er idag. Det er historien om hvordan vi har forstått og tolket Hans initiativ.
Begynnelsen
Det begynte med at liten gjeng kristne som drev ungdomsarbeid i Stavanger, inviterte noen andre kristne fra England (Soul Survivor) til å være med og arrangere en konferanse. Konferansen Millennium ble arrangert i år 2000. Påmeldingen var langt over forventet, men kanskje var Guds nærvær under konferansen og hvordan dét forandret mennesker, enda mer overraskende. Det var fantastisk å være med på at Den hellige Ånd møtte folk og å se forandringen det skapte i folk. I etterkant av konferansen var det akkurat som vi hadde en anelse av at Gud begynte å gjøre noe som var større enn hva vi hadde sett for oss, noe som begeistret oss veldig.
Navnet Impuls kommer av at en av ungdommene i IMI Kirken, i et lyst øyeblikk satte sammen to og to, da han satt og leste fysikk og kom over denne definisjonen: «En impuls er en kraftpåvirkning som over tid som fører til varig retningsendring.»
Bibelsk fungerende fellesskap
Etter å ha arrangert konferansen i noen år, opplevde vi at Gud ledet oss til også å fokusere på utrustning av ledere. Tanken var at dersom en ungdomsleder forvandles, vil også ungdomsarbeidet endres. Og da forandres ungdommers hverdag. Dermed så Impuls Lederdager dagens lys i 2003 og gav oss enda en overraskelse i hvor konkret og sterkt vi opplevde at Gud møtte oss og de andre 150 lederne som deltok på konferansen. Vi brukte mye tid til å snakke om spørsmål som: Hva er kirke egentlig ment å være, og hva vil det si å være kirke for unge idag? Det er viktig for oss å kommunisere at vi tror at Impuls lykkes når de lokale ungdomsarbeidene lykkes. Og vi tror at dette skjer hvis våre fellesskap fungerer slik Bibelen modellerer dem. Vår måte å beskrive dette på ble å snakke om «bibelsk fungerende fellesskap». Vår måte å tegne eller vise det, ble å bruke de fem symbolene som bilde på hva et «bibelsk fungerende fellesskap» er.
Lovsang
Musikk er kanskje det viktigste språket vi kommuniserer med for å nå ungdom. Sangene og tekstene sitter ofte igjen lenge etter at talene er glemt. IMPULS ønsker å være en plogspiss i å utvikle nye lovsanger med solide tekster på norsk og å lede folk inn i tilbedelse. I 2003 kom også vår første lovsangsplate ut, i samarbeid med Soul Survivor og etter hvert har det blitt mange lovsangsplater som har vært med å gjøre Impuls til ett av de ledende lovsangsmiljøene i Norge. De senere årene har tilbedelsen stadig sterkere blitt knyttet til sosial rettferdighet og hvordan vi kan tilbe Gud med hele livene våre, ikke bare sang.
På egne bein
Impuls 2004 ble en milepæl på flere måter. Ingen fra Soul Survivor var med for å gjennomføre konferansen og vi opplevde at skoene vi var satt til å fylle var veldig store. Samtidig erfarte vi at Gud fortsatte å stille opp, og vi fikk på ny bekreftet at dette ikke handler om noen av oss eller hva vi er i stand til å få til. Impuls er noe Gud gjør og vi kan bare henge oss på. Dette samme året plantet vi også Impuls i Trondheim og fikk gi videre av det Gud hadde gitt oss.
En større historie
Impulskonferansen er nå plantet flere steder, både i inn- og utland, og organisert i to baser. Èn i Trondheim og én i Stavanger. Impuls er allikevel mer enn bare det som foregår i disse to basene. Vi har ofte brukt utrykket om «en større historie» for å kommunisere til ungdommene at Gud har noe på gang som er mer og større enn vårt liv, vårt rike, eller vår historie. Oppmuntringen og utfordringen fra vår side har blitt å invitere til å leve i en større historie og la Gud få skrive sin historie med deres liv.
Vi utfordrer ungdommer og ungdomsarbeid på dette på ulike nivå. Det første er ungdomskonferansene, det andre er lederkonferansene og det siste handler om lærefellesskap for de som leder ungdomsarbeid. Vi gleder oss over å se hvordan kristne fellesskap kan velsigne hverandre og stå sammen i en større historie. Vår visjon er å oppmuntre og utfordre unge mennesker til å elske Jesus og å være kirka. Dersom vi slutter med dette trenger vi ikke å eksistere lenger.